Jeg savner sommeren. Gleder meg sinnsykt nå! Og man får ikke mindre sommermodus av å høre sanger som Tidløs osv på radioen. Gleder meg så sinnsykt til Bukta festivalen, Riddu Riddu, Summer@Nord-Troms, Aronnesrocken, osv. Kommer til å bli så sinnsykt bra sommer i år. Får bare håpe det ikke blir dritt vær som det som regel er her nord, at det heller blir knall sol og litt temperaturer. Godt humør, gode venner, god stemning, osv. Det skulle vært sommer i 3/4 årstider.. Resterende siste del skulle vært en god blanding mellom høst og vinter.
Oida. Jeg har vært sløv med å oppdatere blogg.no bloggen min. Beklager, men MySpace har faktisk overgådd blogg.no. Ikke spør hvorfor, for det er bare slik det har blitt. Men skal se om jeg ikke klarer å skjerpe meg.
Faktisk, så kan jeg (her også) spre det gode budskap om et par fantastiske band jeg har fått snerten av i løpet av den siste uka. Først kan jeg rose Senit langt opp i skyene for den bra konserten de hadde på Driv, 31. Januar i anledning med Nei til Olje i Nord, konseptet. Meget bra! For å fortelle litt om Senit, så spiller de punk/rock, eller som de liker å kalle det selv; Punk n' roll. Meget kult faktisk! De kommer opprinnelig fra Lofoten, men bor for tiden i Oslo hvor de går på skole, og spiller i band. Hehe. Du kan sjekke de ut her eller her.
Et annet band jeg har fått dilla på i det siste er My Little Pony. De er og fra Oslo (er/bor), men spiller indiepop. Et band det virkelig er verd å sjekke ut om man er ute etter glad, koselig musikk. De kan du sjekke ut her.
Så kan man kanskje nevne Årets Urørt 2008, vinnere Pony the Pirate. Også verd å få med seg. Ganske trivelig musikk det og! Og de kan du sjekke ut her. Yup, det var alt for denne gang. hehe. Snakkes. :)
Yes. Jeg har vært meget flink i det siste å både se og kjøpe film. På to dager har jeg faktisk kjøpt 6 filmer, dvs jeg har brukt 814,- bare på filmer. YES. Men det har vært verd det da. Filmene jeg har kjøpt er: Uro (ja, jeg veit den gikk på TV samme dag jeg kjøpte den. Fant det bare ikke ut før seinere) Reprise Uno Den Som Frykter Ulven Den Siste Revejakta Batman; The Dark Knight The Doors (for mamma). Så nå er det bare å rigge seg til å se de. :) Har vel egentlig bare to igjen å se, så har jeg sett alle, men we'll see hvor mye jeg orker å se i dag. :)
Ellers, så skal jeg på kino igjen i morgen. Men denne gang er det Madagaskar 2, Norsk verson, med søskenbarna mine. Kommer til å bli moro! Har allerede sett den på engelsk med Helga, så det kan jo bli litt moro å se den på Norsk og. :) Hm, ja det var vel alt jeg skulle si. Snakkes!
(innlegget er henta fra myspacen min, så det er på engelsk)
Well people, a year has passed just as quick as it came. It's been a year with lots of changes for me. Both to me as a person, and for things around me. I've met a lot of new people who, some of them, have meant a lot to me these last months. I think you know who you are, so I won't name any one.
There's been a lot of concerts, which always makes me happy. I've lost and gained family members. First, in January, I got a new cousin, along with my 150 others (no, not literary), and in August, The Millers opened their home for me, as I came to the US as an exchange student. In October I lost my grandpa, and that pretty much changed my whole life. In November I went back home to Norway due the conditions that I didn't feel like I belonged at Princeton, and in Cincinnati. But I'll always remember the good times. :)
My summer passed on alright, with festivals and good friends. If I should point to one memory I could keep in mind, I think it would be the last time I saw my grandpa. That's something I'll never forget. Umm, there's not much more to say about how it was. It was just plain. It was a pretty much alright year, and I know things could have been done different, but the way you do things shape the person you become.
So, what's left to say is; Happy new year, goodbye to the old, and welcome to the new one. It's a new year with new chances, use them well :)
Men i verden. Jeg er så lei av å ikke få sovee. Selv om jeg var oppe 'tidlig' i dag, så sitter jeg her, fåår ikke sooveee. Men hey, det gir meg tid til å høre ennå mer på Blodbank. Så jævli fett band fra Oslo. Tror desverre de er lagt opp, men spiller konserter en gang iblandt, eller noe. Aner ikke. Men de kan vær så god få lov til å komme seg til Tromsø å spille konsert. Det hadde vært digg. Så jævli digg. Er så lei av de fleste banda her at det halve kunne vært nok. Trenger at noen nye band kommer, og jeg trenger at FOLK STILLER OPP PÅ KONSERTER. Verste jeg har vært med på, er at det var åtte stykker på en konsert for ikke lenge siden. Wohoo, sier jeg bare.
Vel, tenker jeg stikker å legger meg igjen snart.. Kanskje lese vidre på "Gunnar Sønsteby - 24 kapitler i Kjakans liv" eller noe. Tenkte jeg skulle komme meg til byen før nyttår å kjøpe bøker. Planen er å kjøpe kombinert "Det Vil Helst Gå Godt" og "Det Blir Alvor" av Max Manus, og "Rapport fra Nr. 24" av Kjakan. Det er begynt å irritere meg nå at jeg ikke interesserte meg mer om dette temaet tidligere, så jeg kunne få eksperten i familien til å fortelle for meg. Men nå er det forsent, for han gikk bort for snart tre mnd sider. Vel, han etterlot i alle fall en del bøker etter seg.. Så lesestoff mangler det ikke når jeg er inne hos mor. Boka jeg leser nå "Gunnar Sønsteby - 24 kapitler i Kjakans liv" er faktisk signert. "Til Per fra Gunnar Sønsteby" står det. Han blei så glad da han fikk den. Tror ikke jeg var der selv da han fikk den, men veit det på bakgrunn av at Kjakan var hans store helt.
Fikk faktisk høre i jula at jeg var litt lik far der jeg satt i stolen i stua å leste bøkerne hans. "Han far ville vært stolt av dæ der du sett å læs bøkerne hannes". Å ja, men jeg tror han så det, og jeg tror nok han var glad for det. Jeg er forresten fast bestemt på at han er i huset ennå (nei, ikke kom å si at det ikke finnes mer mellom himmel og jord. Hva vet du?). Jeg overhørte i tillegg noe mor sa. Det var noe med at hun hadde våkna på natta, så hadde hun kjent noe, akkurat som en arm, som lå rundt henne. Jeg er sikker på at det var far. Og en annen gang, så leita pappa og jeg etter julelysene for å feste i ripsbærbuskene hennes. Vi leita både høyt og lavt i kjelleren. Tror vi til og med så i fryseren. Men nei, vi fant de ikke. Dagen etter fant mor de. På en av de plassene vi hadde leita (igjen, ikke si vi er dårlige til å leite. Vi leita som noen idioter). Så var det noe annet mor hadde leita etter, og fant dagen etter. På en av de plassene hun hadde leita. Og jeg har slutta å være redd for å gå i kjelleren alene. Tidligst i sommer var jeg redd for å gå alene, men nå er det ikke mer. Men jeg har den følelsen av at Far aldri kommer til å forlate gården. Kommer til å være der å passe på at alt er som det skal være. Passe på mor så lenge hun er der, og de som flytter dit etter henne. For det kommer til å være familie det og. Så sånn er det med den saken.
Ja, da er det første juledag, og jeg sitter inne hos mor. Hun fikk seg bærbar pc og internett i julegave fra et par av ungene, der i blandt pappa. Siden jeg kom inn hit på mandagen, så har jeg lest en av fars bøker, Oslogjengen - Europas beste sabotørgruppe av Jan Christensen. Ufattelig god bok, om man er interessert i litt bakhistore fra krigen, og det er ikke så kjedelig å lese om, når man bare først begynner å interessere seg.
I løpet av boka har jeg faktisk ledd litt og. Det er ikke bare alvorlige ting som står i boka, det er litt humor der og. :) To av favorittene mine er disse:
For å få trent på skyting og slikt under trening med Kompani Linge, så blir det skutt hjort uten at skogvokteren får vite noe. Andre nøyde seg med kaniner, og da ble skogvokterens anklage avvist av majoren med følgende tilføyelse: 'Og har mine gutter skutt ville kaniner, så er det i tilfelle gjort i selvforsvar!'
Den andre er et utdrag fra noe vi faktisk får se i filmen Max Manus, hvor Max prøver å unnslippe å bli skutt under en rømning under sabotasje mot Arbeidstjenesten, men blir truffet i halsen, og beskriver det hele med å skrive Jeg blødde som en stukken gris, og innbilte meg at jeg var dødelig såret.
Jeg vil egentlig anbefale alle å lese denne boka om Oslogjengen, for som andre bøker som fenger meg, er ikke dette en fiction bok, men en bok om noe som virkelig skjedde under krigen, og det er virkelige personer som har vært med på å skrive dette, og har skrevet bøker som sitater og slikt er hentet fra. Så dette er en bok som alle burde lese. Det er egentlig litt synd at det er så få ungdommer som interesserer seg for historien til krigen, så interessant som det egentlig var.
Hihi, i går var det egentlig en ganske trivelig dag. Først jobba jeg fra 4-9, hvor vi hørte på syremusikk først (les: rihanna, og annet drit), så kom Sigbjørn som en reddende engel med fiin fin CD med masse god musikk på. Men da begynte jo selvfølgelig Hanna og Siren å klage på musikken vår.. Og Yngve (sjefen) kom ut og slo ned musikken skikkelig mye. Neste gang hiver jeg den ut sa han. Men vi slo opp lyden igjen, ikke til fult så mye da, men vi hørte i alle fall. Men ja, Siren og Hanna klaga på musikken, sa at alt var likt, osv. Jeg stod å motdiskuterte med de. Det var jo bare moro da, og slikt, but still. Vi var flertall som ville høre på den plata i stedet for den med syremusikk på. For å si det slik, så varte diskusjonen ut arbeidstiden. Men vi lo bare av den, egentlig. Selv om jeg tydeligvis fikk tildelt et "mord-blikk", i følge Siren. Hahah.
Etter jobb var det straka vegen til byen, hvor jeg skulle møte mormor på kinoen. Vi skulle dra å se Max Manus! Og den levde opp til alle forventningene, og litt til. Så sinnsykt herlig, og fin film! Aksel Hennie gjør en super jobb som Max, og alle de andre er og herlige skuespillere. Det var så mye følelser i filmen, og jeg klarte bare ikke la vær å slippe noen tårer på slutten.. Den er så bra at jeg nesten ikke har ord. Men for å ikke bare trekke fram bra ting, kan jeg kanskje legge til at det er et par scener de bruker håndholdt kamera på, og det svirrer passelig mye da. Så man blir litt ør i øya av det. Så er det en scene når Max snakker med Tikken, så ser man at den singletten hans hopper fra side til side.. litt moro å se på da, men liten bom fra deres side.. Men det er stortsett det eneste risen jeg kommer på nå.. Nå er det bare opp til dere å hute der på kino og se Max Manus! Ta med dere foreldre, besteforeldre, tanter og onkler. Dette er en film kanskje spesielt besteforeldre som har litt tilknytning til krigen kommer til å like.. Jeg tror dette er en av de få krigsfilmene som er filmatisert, og ikke dokumentar som far ville likt. Den kom bare ut litt for seint. Men løp å se Max Manus!
JA, JA, JA! Er det andre enn meg som husker den filmen? Satt nettopp å så hele på YouTube. Så sinnsykt deilig å se den igjen! Var en av favorittfilmene mine da jeg var liten. Huska mange av sangene ennå, faktisk. Hihi, det er en finfin film.. Har sykt lyst til å se den igjen, sånn, uten avbrudd hvor jeg må bytte klipp, og på en TV, ikke dataskjerm.. Men hey, jeg har ikke VHS spiller.. :/ Men jaja. Kanskje en dag at man ramler over den på dvd, eller en VHS som roper spill Kaptein Sabeltann og Skatten i Kjuttaviga på meg!. Hehe. Men skal sove nå. Natta :)
Another night with lack of sleep. Wish I had someone who could just hit me hard in the head so I passed out. That would be awesome right now. I'm tired as hell, but still can't sleep. It's starting to get on my nerve. I'm actually thinking of just staying up the rest of the night, just to maybe fall asleep tomorrow night. But I don't think I'll get through tomorrow if I stay up. So, I'll just go to bed now, cause my laptop it out of power anyway.
Oh, yes. I kinda miss talking english, and I just talked to Jazmyn, so that's why this is in english. It just came out that way, English stuck in my head right noww. BUT ANYWAY. Good night :)
Nei, jeg er ikke gal, eller noe. Det er etterklang fra jobb i dag. Som gaaanske mange i Tromsø og omegn kanskje har fått med seg, var det en mann på jobb som blei skada. Satt armen fast i et samlebånd. Og det hele skjedde bare et par meter bak ryggen min. Jeg så ikke hva som skjedde, men hørte selvfølgelig rop og skrik fra der han var. Da det gikk opp for meg hva som skjedde, kjente jeg at kvalmen kom med en gang. Og rett etter den kom svimmelheten. Og jeg kjente det var noe i kroppen som fikk toppfart. Om det var pulsen min eller blodtrykket har jeg ingen anelse om. Tror jeg kjente på pulsen min, men den var normal eller noe. Så aner ikke hva det var. Men vi som var nærmest ulykken var i alle fall i politiavhør, og hadde møte med resten av de som var på jobb etter de fikk han løs. Vi slapp heldigvis å gå tilbake å jobbe, vi som var på skift. De fikk inn reserveskift for oss, noe jeg i alle fall, satt pris på. Og nå får jeg ikke sove, for hver gang jeg legger meg ned, lukker øynene og prøver, så kommer bilder og ropene tilbake igjen. Og det nytter ikke høre på musikk heller.
Jeg har fått hekta på Nancy Sinatra - These Boots Are Made For Walkin'. Det er en sinnsykt catchy sang, og den får meg alltid til å smile, så koselig er den.
Jeg er lei. Og jeg føler meg omringet. Omringet av anleggsmaskiner. Uansett hvilken vei jeg går for å ta bussen, så møter jeg på anleggsmaskiner. De graver så sinnsykt mye i byen. Virker som at de må grave opp hele byen tre gang før de begynner å se seg fornøyd. I know, I know, det kommer alltid til å være graving en eller annen plass. Men hey, det går meg litt på nervene nå. Spesielt siden jeg må gå "omvei" for å komme meg til Prix eller til bussen. Dritt.
Jeg er for lite selvkontrollert. Jeg skulle egentlig stå opp klokka 9 i dag, for å dra til byen å kjøpe Batman klokka 10. Men nei, det var for godt å sove. Nå skal jeg egentlig være i dusjen, og ha tatt opp blåbær til pannekakene. Men neida, her sitter jeg. Bowling Buddies burde vært ulovlig. Men hey, dere må alle samme høre Violet Road. De er fantastiske. Så klikk deg inn på www.myspace.com/violetroad og hør på den nydelige musikken. Eller, om du bor i Tromsø, kan du stikke innom Platekompaniet å kjøpe plata Letters der. Nydelige plata. Uansett, så er budskapet; Lytt til Violet Road! Ha en fin dag ellers :)
FOR Å SITERE SILJE (kakeanarki.blogg.no) SOM TAGGA MEG, så er det overskriften i denne bloggen.
Dette er reglene: 1. Du må linke til den bloggen som tagget deg 2. Lag en liste med seks interessante ting om deg selv (ikke at det er så interessant da.) 3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg
Alright, let's start: 1. Jeg jobber på posten 2. Du ser meg skjeldent uten musikk 3. Jeg liker byen Tromsø 4. Jeg vil egentlig bo på landet. 5. Jeg har verdens kuleste vekkerklokke fra 60/70 tallet. 6. Jeg liker ikke fly eller båt.
Vidre tagger jeg Juliane, Trude, Amanda, Andrea, og Emilie!
Ja, nå er det snart jul igjen. Jeg har fått meg jobb på Posten, hvor jeg sorterer pakker og brev. Hihi.
Urr, er ikke så veldig mye å si, egentlig. Har vært ganske flink i det siste å ikke være så mye på internett, så derfor det ikke har vært så mye oppdateringer her. Og i helga blir det i alle fall ikke. Drar inn til Mor i dag for å hente juletre, og slikt. Så nå er det jobb om en halv time, så inn til mor og kose oss. Yes, det var det jeg hadde å si nå, så KOS DEG. :)
Jeg er så helvetes lei av denne driten. Ikke får jeg sove om natta, og ikke klarer jeg å spise. Døgnrytmen min er ikke som den skal være, og den kommer ikke til å bli det igjen heller, tror jeg. Ikke på lenge i alle fall. Veit ikke om jeg går på Amerikansk tid ennå, eller om det bare er noe galt med kroppen min. Selv om jeg døgna natt til fredag, la meg klokka 7 og sov til i 5 tiden på lørdagsmorran, så sliter jeg. Og mamma, ikke kom å si at det er for at jeg sover lenge. Har ikke hatt dette problemet før. Og nå begynner det å gå meg på nervene. Dritt altså. Skulle faktisk ønske jeg gikk på skolen eller hadde tidlig jobb, kun for å kanskje klare å komme meg på rett kjør igjen. Men neida.
Må droppe hele sosial-livet mitt, siden jeg begynner på jobb klokka 4 og ikke er ferdig før i 10-11 tiden. Så når venna mine er ferdig på skolen begynner jeg på jobb. Og gjett hvem som mest sannsynlig jobber hver dag? Jo, meg. Men så kan jeg se litt lyst på det og, tjener penger, og det er bare 102 dager (sett at klokka er over tolv, og det teknisk sett er tirsdag i dag) til jeg fyller år! Og det er ikke hvilket som helst år heller, det er 18 år. :] Vel, nå skal jeg se om jeg får tak i One Tree Hill å se på det før jeg legger meg.
Haha, jeg veit. Jeg er treig å oppdatere. Vel, først av alt; jeg er hjemme. Orker ikke gå inn i detaljer på hvorfor, så for å ta det kort og kjapt, så trivdes jeg bare ikke.
Det har strengt tatt ikkje skjedd mer enn at jeg har vært på konsert, stort sett mestparten av tida jeg har vært hjemme. Onsdag var det Achtung Baby, U2-tribute på Tvibit. Det dukka opp ca åtte stykker, utenom bandet. Men de sa det bare så på det som en øving, så de brydde seg egentlig ikke. Men det var koselig :) Tok litt bilder og slikt. Torsdag var det Achtung Baby på Driv, og Lisa og jeg solgte billetter for de, så fikk komme inn gratis der. Pakka sammen under den siste låta de spilte, før ekstra nummerene, og gikk å stilte oss å så på. Det som var så bra, var at under Beautiful Day, så synges det jo "touch me, take me to that other place" osv, så synger plutselig Kjetil "Touch me, how can it be, believe me, the sun always shines on TV" og det hadde han gjort på Tvibit og, og da hadde jeg trodd han hadde sunget feil. Men fant jo da ut på Torsdagen at han gjorde det med vilje. Hehe. Snakka med han etterpå, og sa at jeg trodde faktisk ikke han hadde gjort det med vilje åp Tvibit, og da lo han, og sporte bare om jeg tulla. But hey, man kan jo fort synge feil. hihi.
Natt til fredag sov jeg ingenting, i et forsøk på å komme meg på rett tidssone igjen. Så var jeg i byen med Karoline og Oda, ei venninne fra skolen hennes. Ganske koselig. Sovna i 7/halv-8 tida på kvelden, våkna i halv-12 tiden på natta, kjempeforvirra over hva klokka var, sovna igjen, og våkna i 4/5 tiden.. Etter det var jeg bare inn og ut av søvnen. Og nå skal jeg stå opp, dusje, og vente på at pappa skal hente meg, og vi dra til Mor. :)
Vel, sitter i stua nå. Spiser Smil, faktisk. Kjeder meg egentlig gaanske mye. Vil ikke på skolen i morgen. Det er gørr kjedelig. Jeg vil sove. Spille rockband, osv. Kanskje jeg skal gå ned å spille rockband just nu? Joda, det høres ut som en god ide. Begynner faktisk å bli ganske skilla på trommene. Hihi :) Take care!
Uuh. Update fra helga, kanskje. Vel. I går hadde jeg besøk av to andre utvekslingsstudenter fra Norge. Emilie & Lisa. Vi hadde et lite scrapbook-"party" nede i kjelleren her. Var egentlig ganske moro! Kjørte å henta Lisa på target i Milford, i 1-tida, for å fremkalte bilder til scrappinga, og kjøpte en julegave, henta bildene og kjørte hjem å venta på at Emilie og Sherryl skulle komme. Da de kom så spiste vi litt snacks og gikk ned i kjelleren å begynte.
Hadde aldri scrapbooka før, men fant ut at det var ganske moro, egentlig. Lisa sov over her, siden hun bor såppas lang unna oss, så etter Emilie dro, så spilte vi Rockband fra ca halv 11 til halv 1, eller noe. Morsho!
I dag var vi på Jungle Jim's. Kjempe moro! De har så mye rart. Og de har en egen liten skandinavisk avdeling der (sammen med fra andre plasser)! Så gikk inn der, og fant masse norsk godteri og stuff. var for det meste Norsk og Svenske varer der, men det gjorde meg ingenting. Kjøpte en del norsk godteri.. Hihi. Så var vi på en flagg-butikk redd ved siden av JJ, hvor jeg kjøpte tre patcher som skal på lestene mine/onkel sine. To av de er med det amerikanske flagg, så står det liksom "U.S.A" over, og den andre er Ohio's stat-flagg, eller noe. Så da vi kom hjem, så lekte jeg husmor å sydde de på! Så neste prosjekt er å stoppe lestene. Hihi :)
Å herre jesus! Jeg trodde så sinnsykt jeg skulle dø i dag. Gikk ned gangen på vei fra pianoklassen min, så ser jeg ned på gulvet forran med, og der kryper det en MINST ti cm i omkrets stor edderkopp! Jeg kjente hjertet mitt stoppa, så mye skvatt jeg, pluss at jeg liker ikke edderkopper. Å fy fårikål.
Ellers, så er det ikke mye å si om dagen i dag. I morgen kommer det to/tre andre norsker hit, så skal vi scrapbooke, og ha sleep over i kjelleren. regner nesten med at det blir rockband og. Hehe. Men det gjør nada, for rockband er moro! Så sånn er det. I dag blir det nok bare rydding av rommet, og slikt. Yes. Urg, jeg har så lite å fortelle for tida at det hele bare blir randomt. Som det med edderkoppen. Men random-shit er ofte det beste, I believe. Haha. :) Take care.
I'm running high on LSD. Nei, ikke egentlig. Men fy flate, hadde vel kanskje ikke hatt noe i mot det. For ett en gangs tilfelle, liksom. Få oppleve det. Men hey, it's dreaming. Uhm, jeg kom på LSD med tanke på Kent sin sang LSD, Någon?. Den er fin. Og Kent er ett fint band. Jeg liker fine band. kunne sikkert ramset opp en helt ramse, men orker ikke. Men du kan få fine band som jeg hører på i dag. Da har vi Kent, Violet Road og The Cure.
Vel, det har da vært president valg, og som dere har fått med dere, så var det Obama som vant. Herlig seier, skal jeg si! Omentrent alle afro-amerikanerne på skolen gikk på onsdag å ropte "OBAMA!!" eller sang "My president is black!" i gangene. Helt sykt. Og det er om dagene en del slosskamper som er på randen til å bryte ut, mellom Obama-tilhengere og McCain supportere. Så sånn er det. Men det blir litt feil å si "my president is black", for Obama er ikke president ennå. Ikke før 20. Januar. Så sånn er det med den saken.
Idag er det Senior Bonfire på skolen. Blir dregd med, selv om jeg ikke føler for å dra.. Men jaja, blir sikkert moro. Kun seniors, tror jeg. Så det kan bli moro. Fikk også resultatet på gårdagens test i Behavioral Studies (introduksjon til psykologi) i dag. 38/45 poeng. Altså 84%. Altså en B! Det er bra. Med tanke på at jeg hadde en D forrige quarter. Så det løfta nok karakteren ja..
Ellers er det ikke mye å si. Kent er elsk, og jeg skal ut å tøve med Bål i dag. Så kameraet må nesten være med.. hehe.. SNAKKES! :)
NED MED MCCAIN! "If I get elected as president, we'll stop buying oil from countries that don't like us. We'll find our own oil, and make more workplaces! My friends. We'll cut all taxes!" My ass! Eneste han kommer til å gjøre er å sloss. "I have the scars as proof that I fought for this country since I was 18. I am ready to go out and fight!" Vel, jeg tviler ikke. Regner med du skal ha HEVN for hva som skjedde med deg under vietnam for hundreogørtogførti år siden! Gå å LEGG DEG, McCain.
Jeg er dritt lei. Av alt egentlig. Akkurat nå går ting én vei. Ned. Jeg er så lei folk som tror de er bedre enn andre. Som tror de kan alt så mye bedre. Som tror de har rett hele fuckings tiden. Som tror de kjenner alt og alle. Som tror de kan styre en annens liv. Og ja, pappa. Du veit nøyaktig hvem jeg sikter til. Jeg er dritt lei. En ting er å snakke drit om meg. Men å snakke drit om meg, bak ryggen min, til deg. Det er en annen sak. Og den saken vil jeg ikke høre om flere ganger, for regner med at du stiller opp for meg, og får ordna det så det ikke skjer igjen. For det første; det hun sier om meg, viser at hun ikke kjenner meg. Og for det andre, så viser det bare hvor umoden og sjalu hun er. Og det at hun sier du og mamma ødelegger meg? Nu-uh. You're doing good with me. Jeg klarer vel for helvete å forme meg selv? Trenger vel ikke folk for å oppdra meg til jeg er 40. Nei, fy fårikål, altså.
Ja, jeg er sint. Nei, ikke sint. Forbanna. Jeg kunne revet en stein i biter, så.. forbanna er jeg. Så sånn er det med den saken, og alt føles bedre når man får det ut av systemet.
Jeg sitter på en tom følelse. Føler meg aleine, ensom og deprimert. Det er som om noe mangler. Ett hull som trenger å fylles. Og det kommer til å være tomt ganske lenge. Det er ikke før nå at det begynner å gå opp for meg at han virkelig er borte.
Per Magne Seljevold. Verdens snilleste mann. Ingen hadde noe vondt å si om han. Han var aldri sint eller irritert. Han var rett og slett bare et fantastisk menneske som aldri kan erstattes.
Beklager at det har vært kanskje litt mye whining i det siste, men jeg må få det ut på en måte. Så om du leser det og irriterer deg; det er du som har valgt å lese det, ikke jeg. Så du kan ikke klandre andre enn deg selv.
Vel, jeg skal få tørka håret mitt nå, blåse ut lyset og så legge meg. Må på skolen i morgen, og gå gjennom ennå en dag med mye følelser. Men én ting som er positivt når det kommer til skolen nå; jeg slipper å ta igjen så alt for mye lekser pga omstendighetene. Så to uker med skolearbeid trenger ikke å tas igjen, bare litt nå fra sist uke som de har begynt å jobbe med.. Deilig. :)
Closing my eyes, pictures and memories
They all come to my mind, all from our time
Making me smile, making me laugh
You're so close, but so far away.
You were always there when I needed to know
Book after book, starting to tell
You knew every story by heart so well
You're so close, but so far away.
From the day I was born, to my confirmation
You were there being proud as could be
Always smiling, your eyes twinkling
You're so close, but so far away.
I grew older, had much to do
Didn't see you as much I wanted to
But I always promised to come back soon
You're so close, but so far away.
I moved away to the other side of the world
You shed a tear when we said goodbye
The hardest part of leaving, was leaving you
You're so close, but so far away.
Then one day, I got the message I feared the most
You were no longer with us, left us all behind
Broken hearted I returned for a last goodbye
You're so close, but so far away.
Not a day goes by without thinking of you
You're dearly loved, and deeply missed
Still your memory is in our hearts
You're so close, but so far away.
Må vel kanskje oppdatere litt? Det er en liten stund siden sist nå, så tror jeg skylder dere det.
Vel, er hjemme i Tromsø nå. Kom torsdag 9. oktober. Landa ca 15:30, og blei møtt av mamma og pappa. Dro med pappa å vaska bilen. Det var litt moro egentlig. Fant ut hvorfor det heter høytrykkspyler. Det er høyt trykk i den. Måtte bruke ca hele vekta mi for å klare å skylle såpe fra bilen hannes. Men moro var det og. Etter det dro vi rett hjem, var hjemme ca en halvtime før vi dro på sykehuset. Møtte resten av nærmeste familie på parkeringsplassen. Møtte blandt anna ene onkelen min, som jeg ikke har sett på 7 år. Så da alle var kommet, så gikk vi ned til kapellet. Før vi gikk inn delte pappa ut roser til alle barnebarna som var der, og til foreldrene til de som ikke var der. Så gikk vi inn. Visste ikke om jeg var klar for det. det var for uvirkelig at Far skulle være borte for oss. Men da vi kom inn i rommet, så begynte det sakte men sikkert å gå opp for meg. Han var borte. Jeg har ikke grått så mye på en gang som da. Var utrolig tungt å ta farvell med Far, men det var for det om godt. Etter hvert dro vi hjem, og bare var hjemme.
Fredagen var det opp klokka 6, springe i dusjen når det blei ledig på badet, og kle på seg kjole og gjorde seg klar til å dra. Var vel inne hos mor 9-halv 10 eller noe. Der var det fullt hus, og alle gjorde seg klare, de fleste var klare da, men. Dro til Bentsjord kirke halv 11, og da vi kom fram var det allerede masse folk der.. Gikk inn i kirka, og fant oss plasser, men klarte ikke sitte der inne, så gikk ut og venta på mamma. Er vel kanskje unødvendig å si at jeg skreik halve norskehavet samtidig? Mens jeg venta på mamma kom pappa ut å stod sammen med meg på trappa, så da begynte folk å legge merke til meg, og kondolerte til meg og. Hadde ikke gjort noe om de ikke la merke til meg, men det er slik det blir. Så utrolig mange folk jeg ikke har snøring på hvem er, men det bryr meg ikke. Så lenge de kjente Far, og var glade i han så er det alt som teller. Det var en kondolanse bok ved inngangen, og det var 108 personer som signerte den (ja, jeg har hatt dårlig liv og telt de). Og ennå var det fler folk som var der. Vi tror det var mellom 120 og 150 ca som var der.. Så det var fantastisk å se. Selve 'sermonien' eller hva i all verdens navn man kaller det, var veldig fin. Tove, søskenbarnet til pappa, sang og spilte sangen som Far var så glad i, Sangen Til Bygda. Den er som lagt til Far. Den nesten handler om han. Og det må ha vært kjempe tungt for hun å synge den. Men det var utrolig fint..
På vei til Kobbevågen gravlund, fikk jeg sitte på med Torill, Mor, Tom og Ruth. Så vi kjørte etter likbilen. Har aldri vært med på noe slikt før. Så det var en kjempe spesiell opplevelse. Stoppa ca ett minutt utfor huset, for å la Far ta "farvell" med det. Han er tross alt vokst opp på den gården, og trivdes som bare det der. Eneste gangen han har bodd der i fra var da han var i militæret. Og selv da ville han bare hjem, og tror faktisk han dro hjem ganske fort og. Så det var og ganske spesielt. Kjørte videre til kirkegården, og da vi kom fram gikk vi bort, og pappa, noen andre og jeg starta å bære blomster ned til grava hans, og la de på jordhaugen som lå atmed der han skulle senkes ned. Stod å snakka med Lena, tremenningen min, da de begynte å gå ned på kirkegården med kista. Pappa, onkel Hugo, onkel Rune, onkel Tom, Bjørn og Reidar bærte kista ned. Så ut som at Tom skulle miste balansen en gang. Jeg var så engstelig for at en av de skulle miste balansen og dette. Stod sammen med mor og Bjørn, med pappa rett bak meg. Lena kom med paraply til meg, for det regna noe sinnsykt. Så stod med den over meg og Bjørn. Da det var tid for å senke han ned i graven, så var det pappa, onkel Hugo, onkel Rune og onkel Tom som senka han. Siden kirkegården ikke er så veldig moderne, så har den ikke annet enn tau som de brukte for å senke han. Så må ha vært litt vanskelig, og tungt, siden de ikke har hatt noe øving med det. Men det gikk greit. Og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å senke faren sin ned i grava. Hadde jeg aldri klart.
Like før vi forlot kirkegården, så stod pappa, Tom og jeg ved grava, og tok et siste farvell med Far, så tar Tom noe ut av lomma og sier "Her pappa. Her har du å ha med dæ", og kastet en IFA ned til han. Eneste grunnen til det var for at Far alltid hadde IFA på seg. Om han ikke hadde det på seg, var det i alle fall i nærheta. Så det var smart tenkt. Jeg tenkte jo på det torsdags kveld, eller fredags morgen, at vi skulle hatt med en eske IFA og lagt i kista til Far. Det tror jeg han hadde satt pris på.. Men jaja, han fikk i alle fall én IFA. Det er bedre enn ingen.
Etter gravferden dro vi hjem til mor for å drikke kake og spise kaffe. I alle fall omvendt. Det var seriøst fullt hus, og det blinka omentrent i ett. Så sinnsykt masse folk som ville ta bilder av familie man ikke har sett på lenge, og mest sannsynlig ikke kommer til å se på lenge. Så det gikk nesten i ett der. Og det var så mye folk, at til slutt fikk jeg nok og gikk ned i kjelleren for litt ro. Har alltid vært redd for å være i kjelleren alene, men ikke denne gangen. Kanskje det er for at jeg har vokst og blitt eldre, eller så var det bare noe som sa meg at det ikke er skummelt mer, og at Far var der med meg. Var kanskje der nede i ti min før jeg ringte bort til Greta å snakka litt med henne. Det var deilig å få tenke på noe annet enn begravelsen for noen minutter. Man blir alltid så glad av å snakke med Greta. Går ikke an å være trist i hennes nærvær.. Hvertfall ikke når hun setter i gang å le. Så smittsom latter som hun har, veit jeg ikke om noen andre som har! Kjempe koselig. Mens jeg snakka med henne kom mamma å sa hadet, for hun dro til byen igjen, så det betydde litt mindre folk. Ikke at jeg ikke var glad for at mamma var der, for det var jeg. Men det at folk begynte å dra betydde litt mindre folk. Så ikke så lenge etterpå så la jeg og Greta på, for lille Gabriel trengte å få skifta bleie. Så da gikk jeg opp. Var oppe en liten stund, før jeg fikk Ruth med meg ned i kjelleren, for jeg tenkte Tom var der og spilte på ny-gitaren. Så tenkte å tjuvlytte. Men neida. Han var i kjelleren, det var han. Men spilte ikke gitar. Han satt der i mot å så på gamle tegninger han har tegna, og gikk gjennom gamle ting. Så etter hvert kom det fler folk ned, som Rune og en unge, og pappa. Så vi gikk opp alle sammen etter å ha vært litt i kjelleren å prata litt. Fant forresten en kasett og. Med Metallica på som jeg fikk låne.
Siden vi dro tilbake til byen på fredagen, så dro vi inn til mor igjen på lørdagen. Da var det litt mindre folk der. Bare mor sine søstre og noen av deres barn, og noen av pappa sine søsken og noen av mine søskenbarn. Så det gikk greit. Gjorde ikke så mye på lørdag. Fikk noen bilder jeg skulle ha med meg hjem igjen når jeg dro. Ett av Far ikke så lenge før han gikk bort. Han satt på kjøkkenet og klappa på Bossa. Ett av mor, og ett av oldemor. Sov på Seljevold sammen med pappa og Ruth, så la bildene på stubordet hos mor før vi dro. Da jeg kom tilbake på søndag, var de borte. I dag er det tirsdag og jeg har ikke funnet de ennå.. Men kanskje de dukker opp nå når alle er dradd hjem?
Søndagen kom Lena å overnatta her. Kjempe koselig! Og Mandagen dro jeg inn til mor igjen, for å være litt mer sammen med Ruth før hun dro tilbake til Tønsberg. Så Tirsdag dro alle som var igjen til byen. Mor, Torill, Ruth og meg i en bil, og Rune med Far sin bil. Skulle til byen å møte vennene mine igjen. Savna de så sinnsykt mye! Så det var deilig å se de igjen. Satt på Blå Rock i kanskje 3 timer eller noe. Deeeeilig.
vel, tror det var alt jeg kommer på for denne gang.. Har jo vært en ganske god oppdatering syns jeg.. skal se om det ikke blir så lenge til neste gang.. men hvem vet.. Har litt stram plan fremover. Stallen og tante Tine i morgen, tilbake til mor på torsdag, konsert på fredag, og oslo på lørdag. Så kanskje på lørdags kvelden jeg får oppdatert. Søndag er jeg tilbake i Cincinnati, og Aaron, vertsbroren min er der, så kommer sikkert ikke til å være så mye på pcen da.. Men vi får se når neste oppdatering er. :)
Dagen i dag har vært uhordelig lang. Nå skal du høre.
I går var det homecoming på Reading junior/Senior high school, hvor venninna mi, Helga, går. Så hun spurte om jeg ville være med, og det ville jeg. Så jeg overnatta hos henne. Siden familien hennes går i kirka hver søndag, så var jeg med i dag, og under besøket der, så ringte telefonen min tre ganger. Etter å ha kjent den ringe to ganger i lomma mi, tok jeg den. Det var pappa. Hørte på stemmen hannes med en gang at noe var galt. Men siden jeg satt inne i kirka, så ba jeg han ringe meg opp litt seinere.
Etter kirka var Helga og jeg på vei til Becky, venninna til Helga, og på veien dit, så ringer telefonen min. Det er pappa. Han gir meg tidenes verste beskjed. "Far er død." sier han. Jeg skjønner ikke helt, så jeg spør om han tuller. Jeg veit han ikke tuller meg slikt, så det var et dumt spørsmål. På dette tidspunktet var klokka 12:06. Etter jeg la på med pappa, så ringte jeg Tammy, vertsmora mi, men fikk ikke tak i henne. Så jeg prøvde Allison, vertssøstra mi, men fikk ikke tak i henne heller. Så ringte jeg Doug, vertsfaren min, fikk ikke svar hos han heller. Så jeg ringte Sheryl, IEC'en min. Hun svarte, heldigvis. Jeg forklarte hva som hadde skjedd, og hun ringte Joe, vertsfaren til Helga, og han kom å henta oss. Vi dro hjem til de igjen og venta på Doug og Tammy.
Etter det, så gikk dagen uhordelig sakte. Selv om jeg så på CSI, så gikk det kjempe sakte. Halv 5 spurte jeg om vi kunne dra å kjøpe Sesong 2 av CSI, bare så jeg har noe å gjøre i morgen, siden jeg ikke skal på skolen, og trenger noe å holde tankene mine unna med. Så kvart på 5 kjørte vi til mall'en, og etter det så henta vi Allison på skolen. Hun hadde vært på noe air rifle thingy.
Doug snakka med Sheryl, og de sa det ikke var så mye å gjøre i dag, EF kontoret i Boston skal ta kontakt med kontoret hjemme i Norge i morgen, så får vi vel vite mer i morgen eller tirsdag. For å være ærlig så håper jeg at jeg får vite i morgen, selv om jeg tviler. Jeg trenger å komme meg hjem så fort som mulig. Pappa sa at begravelsen mest sannsynlig er på fredag, så det vil si at jeg må være hjemme til da. men han skal ringe i morgen, så får prøve å få han til å fikse begravelsen seinere. Jeg skal være der. Vel, det er vel alt jeg veit akkurat nå, eller noe.
Jeg har og funnet ut at jeg skal tilbake hit etterpå. Jeg har ennå mye å oppleve, så definitivt tilbake ja. Fikk roa meg litt ned og tenkt meg godt om etter jeg skreiv forrige innlegg. Så ja, I'll be back.. Nå er klokka forresten 22:16, og jeg føler det som at det har gådd år siden jeg snakka med pappa og fikk nyheten.. Forhåpentligvis går dagen i morgen litt raskere, men jeg har mine tvil.. Desverre..
Jeg drar hjem i løpet av uka. Fikk tidenes verste nyhet 12:06. "Far er død." Så jeg skal hjem. Vet ikke om jeg skal tilbake hit igjen, for jeg vil så sinnsykt være der for mor i jula. Og jeg må bestemme meg før jeg drar her i fra om jeg skal tilbake eller ikke.. Men jeg veit ikke.. Tror jeg bare blir igjen hjemme, eller noe. Føler at det er det beste for alle. I alle fall for familien min..
